2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem!
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.