1 Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømmermenn, som skulle bygge et hus for ham.
2 David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme; for riket hadde nådd høyt i anseelse på grunn av hans folk Israel.
3 David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
4 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
5 Jibhar, Elisjua, Elpelet,
6 Nogah, Nefeg, Jafia,
7 Elisjama, Be’eljada og Elifelet.
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ut imot dem.
9 Filisterne kom og spredte seg ut over Refa’im-dalen.
10 Da bad David Gud om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp; jeg vil gi dem i din vold.»
11 Så fór David opp til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Gud har brutt igjennom fiendenes rekker ved min hånd likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim.
12 Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David befalte at de skulle brennes opp.
13 Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg ut over dalen.
14 Da bad David Gud om råd igjen, men han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem, men ta en omvei så du kommer over dem midt imot bakatrærne.
15 Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du gå til kamp. For da har Gud dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.»
16 David gjorde som Gud bød ham, og han slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser.
17 Davids ry nådde ut til alle land, og Herren laget det så at alle folkeslag ble redde for ham.