8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn, lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulle bli skjult.
9 Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.
10 Legg mye ved på, tenn opp ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir svidd.
11 La den bli stående tom på glørne, for at den kan bli het, og kobberet bli glødende, og urenheten smeltes bort og rusten fortæres!
12 Trettende arbeid har den voldt meg, og likevel er ikke all rusten gått av den. I ilden med rusten!
13 Din urenhet er en skam. Jeg har renset deg, men du er ikke blitt ren, derfor skal du ikke mer bli fri din urenhet før jeg får stilt min harme på deg.
14 Jeg, Herren, har talt. Det kommer, jeg vil gjøre det! Jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke. Etter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren Herren.