20 Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kjøtt, bare tannkjøttet er ennå urørt på meg.
21 Forbarm dere, forbarm dere over meg, dere mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg.
22 Hvorfor forfølger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Å, måtte mine ord bli oppskrevet! Måtte de bli opptegnet i en bok,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hogd inn i stein!
25 Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.
26 Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,