7 Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg,
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem.
10 De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.
11 Gud har løsnet strengen på min bue, og ydmyket meg. De går tøylesløst fram for mine øyne.
12 Deres yngel reiser seg ved min høyre side. De spenner ben under meg, de baner seg vei for å skade meg.
13 De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har.