2 Gå ikke i rette med meg, din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.
3 For fienden har forfulgt min sjel. Han har knust mitt liv og slått meg til jorden. Han har satt meg på mørke steder som de evig døde.
4 Og min ånd mister sin kraft i meg, mitt hjerte er forferdet inne i meg.
5 Jeg minnes de gamle dager. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning.
6 Jeg rekker ut mine hender til deg, min sjel lengter etter deg som et uttørket land tørster etter regn. Sela.
7 Skynd deg å svare meg, Herre! Min ånd tæres bort. Skjul ikke ditt åsyn for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!
8 La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Kunngjør meg den veien jeg skal vandre, for til deg løfter jeg min sjel.