17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg.
18 Kveld og morgen og midt på dagen vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
19 Han forløser meg i fred fra striden som er reist imot meg, for mange er de som omringer meg.
20 Gud skal høre meg og svare dem! Han sitter jo på tronen fra eldgammel tid. Sela. De vil ikke bli annerledes, de frykter ikke Gud.
21 Han legger hånd på dem som har fred med ham. Han vanhelliger sin pakt.
22 Hans munns ord er glattere enn smør, men i sitt hjerte tenker han på strid. Hans ord er bløtere enn olje, likevel er de dragne sverd.
23 Kast på Herren det som som er lagt på deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes.