1 En bønn av Moses, Guds mann. Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.
2 Før fjellene ble født og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn!
4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten.
5 Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress,
6 om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, ved din harme har forferdelse grepet oss.