5 Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress,
6 om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
7 For vi har gått til grunne ved din vrede, ved din harme har forferdelse grepet oss.
8 Du har satt våre misgjerninger for ditt åsyn, vår skjulte synd i ditt åsyns lys.
9 For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted.
11 Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever?