2 Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
3 Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen.
4 Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.
5 Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende.
6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud.
7 Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.