33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen.
36 Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham.
37 Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38 Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.