2 Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 Og eders bytte sankes, likesom skaveren* sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets* skatt.
7 Se, deres løvehelter* skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han* har brutt pakten**, foraktet byene***, ikke aktet noget menneske.