4 Du er fager som Tirsa[a], min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner.
5 Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead.
6 Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam.
7 Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør.
8 Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall.
9 Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne.
10 0Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner?