7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.