4 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
5 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
6 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
7 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
8 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
9 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
10 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.