18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?