20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!