38 Esau svarte: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg også, far!» Og Esau satte i å gråte høyt.
39 Da tok Isak igjen til orde og sa:«Langt borte fra den fruktbare ¬jordskal ditt bosted være,uten dugg som faller ¬fra himmelen.
40 Av ditt sverd skal du leve,og du skal tjene din bror.Men når du en gang sliter deg ¬løs,skal du rive hans åk ¬av din nakke.»
41 Esau la Jakob for hat fordi faren hadde velsignet ham. Og Esau sa med seg selv: «Snart kommer den tid da vi må sørge over far. Da skal jeg slå min bror Jakob i hjel.»
42 Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter sin yngste sønn Jakob og sa til ham: «Hør her, din bror Esau vil hevne seg på deg og slå deg i hjel.
43 Lyd nå meg, gutten min! Gjør deg ferdig og flykt til Laban, min bror i Karan!
44 Bli hos ham en tid, til din brors harme har lagt seg,