9 Da sa Esau: «Jeg har nok, bror. Behold du det som er ditt!»
10 «Nei, kjære deg,» svarte Jakob, «har jeg vunnet velvilje hos deg, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.
11 Ta nå imot den gaven jeg har sendt deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt det jeg trenger.» Så nødde Jakob ham til han tok imot gaven.
12 Da sa Esau: «La oss bryte opp og dra videre, så skal jeg dra like foran deg.»
13 Men Jakob svarte: «Du vet, herre, at barna ikke tåler mye, og at jeg må sørge for mine lamsauer og nybære kuer. Driver en dem for hardt, om det bare er en eneste dag, stryker alt småfeet med.
14 Vil ikke du dra i forveien for din tjener, herre? Så kan jeg følge etter i ro og mak, med en fart som høver for buskapen og barna, til jeg er framme hos deg i Se’ir.»
15 Da sa Esau: «Så vil jeg la noen av mennene mine bli igjen hos deg.» Men han svarte: «Hvorfor det? Bare du vil ha velvilje for meg, herre!»