17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi vår søster og drar bort.»
18 Både Hamor og hans sønn Sikem syntes godt om det de sa.
19 Den unge mannen drygde ikke med å gjøre dette. For han var glad i Jakobs datter, og det var han som var den fremste i hele sin fars hus.
20 Så gikk Hamor og Sikem, hans sønn, til porten i byen sin og sa til mennene i byen:
21 «Disse menn er vennligsinnet mot oss. La dem bo her i landet og dra fritt omkring i det! Landet er jo vidt nok for dem på alle kanter. Vi vil ta deres døtre til ekte og gi dem døtrene våre.
22 Men bare på ett vilkår vil mennene rette seg etter oss og bo sammen med oss, så vi blir ett folk: Alle menn hos oss må la seg omskjære, likesom de er omskåret selv.
23 Deres buskap og eiendom, alt feet de har, blir jo vårt, bare vi gjør som de vil, så de slår seg ned hos oss.»