5 En gang hadde de hver sin drøm, de to, munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypt, der de satt innesperret i fengslet. Det var samme natten de drømte, og drømmene hadde hver sin mening.
6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var nedtrykt.
7 Da spurte han faraos hoffmenn, som satt i forvaring sammen med ham i hans herres hus: «Hvorfor ser dere så mismodige ut i dag?»
8 De svarte: «Vi har drømt, men her er ingen som kan tyde drømmene våre.» Da sa Josef til dem: «Det er Gud som rår for tydning av drømmer. Si meg hva dere har drømt!»
9 Overmunnskjenken fortalte da drømmen sin til Josef. Han sa: «I drømme så jeg et vintre framfor meg.
10 Det var tre grener på det, og så snart det begynte å skyte knopper, sprang blomstene ut, og klasene ble til modne druer.
11 Jeg hadde faraos beger i hånden. Så tok jeg druene, presset dem ut i begeret og rakte det til farao.»