49 Slik samlet Josef korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde tall på det; for det var ikke til å telle.
50 Før det første uåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On.
51 Den eldste kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme all min møye og hele min ætt,» sa han.
52 Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led vondt,» sa han.
53 Så var de til ende, de sju gode årene i Egypt,
54 og de sju uårene tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land; bare i Egypt var det mat.
55 Snart begynte alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»