5 Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tanken da han sa til deg: Jeg skal gi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Så reiste David seg og skar en flik av Sauls kappe uten at han merket det.
6 Men siden kjente David at det stakk ham i hjertet fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe,
7 og han sa til sine menn: «Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. For Herrens salvede er han.»
8 David talte mennene sine til rette og gav dem ikke lov til å gå løs på Saul.Da Saul gikk ut av hulen for å dra sin vei,
9 reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter ham: «Herre konge!» Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10 Han sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at jeg prøver å gjøre deg ondt?
11 I dag har du sett med egne øyne at Herren gav deg i min hånd i hulen. De sa at jeg skulle drepe deg. Men jeg sparte deg, for jeg tenkte: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.