11 Skulle jeg ta brødet og vannet mitt og feet som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor kommer fra?»
12 Mennene snudde og gikk sin vei, og da de kom tilbake, fortalte de David alt som hadde hendt.
13 Da sa han til mennene sine: «Spenn sverdet på dere, alle mann!» De så gjorde. David spente også sverdet på seg, og om lag fire hundre mann fulgte ham opp, mens to hundre ble igjen ved trenet.
14 En av tjenesteguttene kom til Abigajil, Nabals kone, og sa: «David sendte noen menn hit fra ødemarken med hilsen til husbonden vår, men han skjelte dem ut.
15 Disse mennene har vært vennlige mot oss. Ingen av dem har gjort oss noe vondt, og det har ikke kommet bort noe for oss så lenge vi har vært sammen med dem ute i marken.
16 De har vært som en mur omkring oss både natt og dag hele den tiden vi har holdt oss nær dem og gjett småfeet.
17 Tenk nå vel etter hva du skal gjøre. For ulykken henger over husbonden vår og hele hans hus. Men selv er han så vrang at ingen tør snakke til ham.»