14 En av tjenesteguttene kom til Abigajil, Nabals kone, og sa: «David sendte noen menn hit fra ødemarken med hilsen til husbonden vår, men han skjelte dem ut.
15 Disse mennene har vært vennlige mot oss. Ingen av dem har gjort oss noe vondt, og det har ikke kommet bort noe for oss så lenge vi har vært sammen med dem ute i marken.
16 De har vært som en mur omkring oss både natt og dag hele den tiden vi har holdt oss nær dem og gjett småfeet.
17 Tenk nå vel etter hva du skal gjøre. For ulykken henger over husbonden vår og hele hans hus. Men selv er han så vrang at ingen tør snakke til ham.»
18 Da var Abigajil snar i vendingen. Hun tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem saueskrotter, fem mål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lesset det på eslene.
19 Så sa hun til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien! Jeg kommer snart etter.» Men til Nabal, mannen sin, sa hun ingenting.
20 Som hun kom ridende på eselet i ly av fjellet, kom David og mennene hans imot henne; hun støtte rett på dem.