16 De har vært som en mur omkring oss både natt og dag hele den tiden vi har holdt oss nær dem og gjett småfeet.
17 Tenk nå vel etter hva du skal gjøre. For ulykken henger over husbonden vår og hele hans hus. Men selv er han så vrang at ingen tør snakke til ham.»
18 Da var Abigajil snar i vendingen. Hun tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem saueskrotter, fem mål ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lesset det på eslene.
19 Så sa hun til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien! Jeg kommer snart etter.» Men til Nabal, mannen sin, sa hun ingenting.
20 Som hun kom ridende på eselet i ly av fjellet, kom David og mennene hans imot henne; hun støtte rett på dem.
21 Men David hadde sagt: «Til ingen nytte har jeg gått her i ødemarken og voktet alt det som denne mannen eier, så det ikke er kommet bort noe for ham. Han har lønnet godt med ondt.
22 Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg lar en eneste av mennene hans leve til det blir morgen.»