30 Når Herren gjør som han har sagt, og lar deg få alt det gode han har lovt deg, herre, og setter deg til fyrste over Israel,
31 da skal du ikke kjenne deg utrygg eller ha samvittighetsnag, herre, fordi du har drept uskyldige mennesker og tatt deg selv til rette. Men når Herren gjør vel mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu, herre!»
32 David sa til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i møte med meg i dag.
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du som i dag har hindret meg i å føre blodskyld over meg og ta meg selv til rette.
34 Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg fra å gjøre deg noe vondt: Hadde du ikke vært så snar til å møte meg, ville det ikke ha vært en eneste mann igjen av folkene til Nabal når det blir morgen.»
35 Så tok David imot gavene hun hadde med til ham, og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har merket meg det du har sagt, og skal gjøre det du ber om.»
36 Da Abigajil kom hjem til Nabal, var det gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde drukket mye vin og var lystig. Derfor fortalte hun ham ingenting før morgenen kom.