7 Jeg har hørt at du holder på å klippe sauer. Nå har gjeterne dine vært sammen med oss; vi har aldri gjort dem noe vondt, og det er ikke kommet bort noe for dem så lenge de har vært i Karmel.
8 Spør bare folkene dine, så vil de selv fortelle deg det. Ta vel imot mennene mine, for vi kommer hit på en gledesdag. Gi derfor dine tjenere og din sønn David det du måtte ha for hånden.»
9 Da mennene til David kom til Nabal, hilste de fra David og bar fram ærendet sitt; så stod de der og ventet.
10 Men Nabal svarte dem: «Hvem er David? Hvem er Isai-sønnen? Nå om dagen er det så mange treller som løper bort fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta brødet og vannet mitt og feet som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor kommer fra?»
12 Mennene snudde og gikk sin vei, og da de kom tilbake, fortalte de David alt som hadde hendt.
13 Da sa han til mennene sine: «Spenn sverdet på dere, alle mann!» De så gjorde. David spente også sverdet på seg, og om lag fire hundre mann fulgte ham opp, mens to hundre ble igjen ved trenet.