20 La ikke mitt blod væte jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe som når en jager rapphøner i heiene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har gjort urett. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer siden du satte mitt liv så høyt i dag. Jeg har båret meg uforstandig at og gjort en stor feil.»
22 David svarte: «Se, her er spydet ditt, konge. La en av mennene dine komme over og hente det.
23 Herren lønner den som er rettferdig og trofast. For det var Herren som gav deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Måtte Herren sette mitt liv like høyt som jeg har satt ditt liv i dag, og fri meg ut av all nød.»
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Alt du tar deg fore, skal lykkes for deg.» Så drog David sin vei, og Saul vendte hjem igjen.