2 Filisterfyrstene førte fram fylkinger på tusen og på hundre, og til slutt kom David og mennene hans sammen med Akisj.
3 Da sa filisterhøvdingene: «Hva skal disse hebreerne her?» Akisj svarte filisterhøvdingene: «Dette er David, en av mennene til Saul, Israels-kongen. Han har vært hos meg i over ett år, og jeg har ikke funnet noe å laste ham for fra den dagen han gikk over til meg, og til nå.»
4 Men høvdingene ble arge på ham og sa til ham: «Send mannen bort! Han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham. Han skal ikke være med oss i krigen, for da kunne han vende seg mot oss midt i slaget. Hvordan skulle han lettere gjenvinne sin herres gunst enn ved å bringe ham hodene av våre menn?
5 Dette er jo David som kvinnene sang om mens de danset:Saul slo tusener,men David har slått titusener.»
6 Akisj kalte da David til seg og sa til ham: «Så sant Herren lever, du er en ærlig mann. Jeg ser gjerne at du går inn og ut hos meg i leiren; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg, og til nå. Men fyrstene har ikke tillit til deg.
7 Dra nå hjem i fred, så du ikke gjør noe som filisterfyrstene misliker.»
8 David sa til Akisj: «Hva galt har jeg gjort? Har du hatt noe å utsette på din tjener fra den dagen jeg kom i din tjeneste, og til nå, siden jeg ikke får være med og kjempe mot fiendene dine, herre konge?»