17 David hogg dem ned; han holdt på fra grålysningen til det ble kveld neste dag. Ingen av dem slapp unna, så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet.
18 David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.
19 Ingen var savnet, verken liten eller stor, sønner eller døtre, og heller ikke noe av byttet eller av alt det ransmennene ellers hadde tatt med seg. Alt sammen tok David tilbake.
20 De tok alt småfeet og storfeet, drev bølingen sammen foran ham og sa: «Dette er Davids bytte.»
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for slitne til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen i Besor-dalen, kom de ut imot ham og flokken som var med ham. David gikk fram til mennene og hilste på dem.
22 Noen onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Hver mann kan ta med seg konen og barna sine og gå.»
23 Men David svarte: «Far ikke slik fram med det Herren har gitt oss, brødre. Han har vernet oss og hjulpet oss til å få tak i røverflokken som overfalt oss.