18 David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.
19 Ingen var savnet, verken liten eller stor, sønner eller døtre, og heller ikke noe av byttet eller av alt det ransmennene ellers hadde tatt med seg. Alt sammen tok David tilbake.
20 De tok alt småfeet og storfeet, drev bølingen sammen foran ham og sa: «Dette er Davids bytte.»
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for slitne til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen i Besor-dalen, kom de ut imot ham og flokken som var med ham. David gikk fram til mennene og hilste på dem.
22 Noen onde og gudløse menn blant dem som hadde fulgt David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Hver mann kan ta med seg konen og barna sine og gå.»
23 Men David svarte: «Far ikke slik fram med det Herren har gitt oss, brødre. Han har vernet oss og hjulpet oss til å få tak i røverflokken som overfalt oss.
24 Ingen holder med dere i dette. For den som går med i striden, skal ikke ha mer av byttet enn den som blir igjen ved trenet. De skal dele likt.»