2 Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De hadde ikke drept noen, men tatt dem med seg og dratt sin vei.
3 Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført.
4 De brast i gråt, både David og folket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer.
5 Også de to konene til David, Akinoam fra Jisre’el og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var ført bort.
6 Selv var David i store vanskeligheter. Folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle fordi sønnene og døtrene deres var bortført.Men David søkte styrke hos Herren sin Gud.
7 Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David,
8 og David bad Herren om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge fangene.»