3 I sin ferd var også Akasja som kongene av Akabs ætt; for moren, som gav ham råd, forførte ham til ugudelighet.
4 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom Akabs ætlinger; for de var hans rådgivere etter farens død, til skade for ham selv.
5 Det var deres råd han fulgte da han sammen med Israels-kongen Joram, Akabs sønn, drog i hærferd mot arameerkongen Hasael og kjempet mot ham ved Ramot i Gilead. Men Joram ble såret av arameerne.
6 Da vendte han tilbake til Jisre’el for å få leget de sår han hadde fått ved Ramot under kampen med arameerkongen Hasael. Og Juda-kongen Akasja, Jorams sønn, drog ned til Jisre’el for å se til Joram, Akabs sønn, mens han lå syk.
7 Men det var Gud som ville at Akasja skulle gå til grunne; derfor laget han det så at han kom til Joram. For da han var kommet dit, drog han sammen med Joram ut mot Jehu, sønn av Nimsji, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs ætt.
8 Og mens Jehu holdt på å fullbyrde dommen over Akabs ætt, møtte han Judas stormenn og Akasjas brorsønner som var i tjeneste hos kongen, og han drepte dem.
9 Siden lette han etter Akasja, og han ble grepet mens han holdt seg skjult i Samaria. De førte ham til Jehu og drepte ham. Så gravla de ham; for de sa: «Han er da en ætling av Josjafat som søkte Herren av hele sitt hjerte.» Nå var det ingen igjen av Akasjas ætt som var i stand til å overta kongedømmet.