12 «Ja,» svarte han, «for jeg vil være med deg! Du skal få et tegn på at det er jeg som har sendt deg. Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste på dette fjellet.»
13 Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?»
14 Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.»
15 Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.
16 Gå nå og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, fedrenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og vet hvordan de farer fram mot dere i Egypt.
17 Derfor vil jeg føre dere ut av Egypt, hvor dere har det vondt, og føre dere opp til det landet som nå tilhører kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter med melk og honning.
18 De kommer til å høre på det du sier. Og så skal dere, du og de eldste i Israel, gå fram for kongen i Egypt og si: «Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få lov til å dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud!»