26 Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan greie løsesummen,
27 skal han trekke fra de år som er gått siden han solgte, og gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen. Da får han sin odelsjord tilbake.
28 Men får han ikke råd til å betale, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Da blir den fri og går tilbake til den gamle eier.
29 Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, gjelder løsningsretten bare en tid; i løpet av det første året etter salget har han rett til å innløse huset.
30 Men blir det ikke innløst før et helt år er til ende, skal huset, så sant det ligger i en by med murer omkring, for alltid tilhøre kjøperen og hans etterkommere. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.
31 Men husene i småbyer som det ikke er murer omkring, skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.
32 Gjelder det hus i de byene som hører levittene til, varer løsningsretten for alle tider.