1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og det lød så:
2 «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!»
3 Men Jona gjorde seg klar til å rømme for Herren til Tarsis. Han drog ned til Jaffa og fant et skip som skulle dit. Så betalte han for reisen og gikk om bord. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren.
4 Men Herren sendte en sterk storm over havet. Det blåste så hardt at skipet holdt på å bli knust.
5 Da ble sjømennene redde og ropte hver på sin gud, og for å lette skipet kastet de lasten som var om bord, på sjøen. Jona var gått ned i skipet og lå og sov fast.
6 Skipsføreren gikk da til ham og sa: «Hvordan kan du ligge og sove så godt? Stå opp og rop til din gud! Kanskje guden vil komme oss i hu, så vi ikke går under.»
7 Og sjømennene sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd, så vi får vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.