8 Da sa de til ham: «Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva ærend er du ute i, og hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra, og hvilket folk hører du til?»
9 Han svarte: «Jeg er hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og fastlandet.»
10 Da ble sjømennene grepet av en stor redsel og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» For de visste at han hadde rømt fra Herren; det hadde han fortalt dem.
11 «Hva skal vi gjøre med deg,» sa de, «så havet kan legge seg?» For havet ble mer og mer opprørt.
12 Han svarte: «Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere.»
13 Sjømennene prøvde å ro tilbake til land, men de greide det ikke. For sjøen slo sterkere og sterkere mot dem.
14 Da ropte de til Herren: «Å, Herre, la oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»