14 Da begynte de å gråte igjen, og Orpa kysset sin svigermor til avskjed. Men Rut ville ikke skilles fra henne.
15 Da sa No’omi: «Du ser din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Snu du også, og følg henne!»
16 Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!»
18 Da No’omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de nådde fram dit, ble det stort oppstyr i byen for deres skyld, og kvinnene sa: «Er dette No’omi?»
20 Men hun sa til dem: «Kall meg ikke No’omi! Kall meg heller Mara! For Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.