15 Da hun reiste seg for å sanke, sa Boas til folkene: «La henne bare sanke mellom kornbandene også! Gjør henne ikke noe ondt!
16 Ja, dere skal dra aks ut av bandene og la dem ligge igjen, så hun kan plukke dem opp. Ingen må skjenne på henne.»
17 Så sanket Rut aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket kornet ut av aksene, ble det omkring en efa bygg.
18 Hun tok kornet og gikk til byen, og svigermoren fikk se det hun hadde sanket. Så tok Rut fram det som var igjen etter at hun hadde spist seg mett, og gav henne det.
19 Da sa svigermoren til henne: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt seg så vennlig av deg!» Så fortalte hun svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos. Hun sa: «Den mannen som jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.»
20 Da sa No’omi til svigerdatteren: «Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller de døde!» Og hun la til: «Den mannen er i slekt med oss; han er en av våre løsningsmenn.»
21 Rut, moabittkvinnen, fortsatte: «Han sa også at jeg skulle holde lag med folkene hans til de var ferdige med hele kornskurden.»