2 En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!»
3 Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten.
4 Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!»
5 Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?»
6 Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab.
7 Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»
8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sank aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestepikene mine!