4 Jeg tenkte at jeg ville gjøre deg kjent med dette og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her, i nærvær av mitt folks eldste. Vil du innløse det, så gjør det. Men hvis du ikke vil, så si fra, slik at jeg kan vite det. For det er ingen ved siden av deg til å innløse det, men jeg har retten etter deg.» Han svarte: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boas: «Men når du kjøper jordstykket av No’omi, må du også ta moabittkvinnen Rut, enken, for å gi den døde en arving til hans arvelodd.»
6 Løsningsmannen svarte: «Da kan jeg ikke løse, for i så fall forringer jeg arven for mine egne barn. Løs du det som jeg skulle ha løst, for jeg kan ikke!»
7 Før i tiden var det slik i Israel at en drog av seg sandalen og rakte den til den andre part når en skulle bekrefte en sak som gjaldt løsning og byttehandel. Slik ble en sak vitnefast i Israel.
8 Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så drog han av seg sandalen.
9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av No’omi alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Maklon.
10 Jeg tar også moabittkvinnen Rut, Maklons kone, til ekte for å gi den døde en arving til hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet av hans slekt og bli glemt i porten på hans hjemsted. Dere er i dag vitner på dette.»