7 Før i tiden var det slik i Israel at en drog av seg sandalen og rakte den til den andre part når en skulle bekrefte en sak som gjaldt løsning og byttehandel. Slik ble en sak vitnefast i Israel.
8 Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så drog han av seg sandalen.
9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av No’omi alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Maklon.
10 Jeg tar også moabittkvinnen Rut, Maklons kone, til ekte for å gi den døde en arving til hans arvelodd, så den dødes navn ikke skal bli utslettet av hans slekt og bli glemt i porten på hans hjemsted. Dere er i dag vitner på dette.»
11 Alle som var i byporten, og de eldste svarte: «Ja, vi er vitner. Måtte Herren la den kvinne som nå kommer i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus! Måtte du bli en mektig mann i Efrata og vinne deg et navn i Betlehem!
12 Måtte de etterkommere som Herren gir deg med denne unge kvinnen, gi deg en ætt som ætten til Peres, han som Tamar fødte Juda!»
13 Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn.