8 Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!
9 For meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er blitt som dødsdømte, er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
10 Vi er de uforstandige, for Kristi skyld. Dere er de kloke kristne. Vi er svake, dere er sterke. Dere er ansett, vi blir foraktet.
11 Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted,
12 og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt,
13 og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
14 Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i.