10 be deg for Onesimus, den sønn jeg har fått her i mitt fangenskap.
11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han i ditt sted kunne ha vært meg til hjelp, når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør, ikke skal være gjort av tvang, men av fri vilje.
15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren.