15 Brødre, jeg tar et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et rettsgyldig testamente, enda det bare er opprettet av et menneske.
16 Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, «til hans ætter», men entall, «til din ætt»; det er Kristus.
17 Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.
18 Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet. Men det var jo ved et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham.
19 Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.
20 Men en mellommann trenges ikke hvor det bare er én, og Gud er én.
21 Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! Hvis det overhodet var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne vi vinne rettferdigheten ved loven.