7 Mens Obadja var på veien, fikk han med ett se Elia, som kom imot ham. Obadja gjenkjente ham, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Er det virkelig deg, min herre Elia?»
8 Han svarte: «Ja, det er meg. Gå og si til din herre at Elia er her.»
9 Men Obadja sa: «Hvilken synd har jeg gjort siden du gir din tjener i hendene på Ahab og lar ham drepe meg?
10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å spørre etter deg. Når de så sa: Han er ikke her, lot han disse riker og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11 Og nå sier du at jeg skal gå og fortelle min herre at Elia er her!
12 Når jeg nå går fra deg, rykker Herrens ånd deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Kommer jeg så og forteller dette til Ahab og han ikke finner deg, dreper han meg. Og jeg, din tjener, har da fryktet Herren helt fra ungdommen av.
13 Har ingen fortalt deg, herre, hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg dem, hundre i tallet, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.