27 Israelittene ble også mønstret og fikk utstyr. De dro ut mot arameerne og leiret seg midt imot dem som to små geiteflokker, mens arameerhæren fylte hele landet.
28 Da trådte gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.»
29 I sju dager lå hærene midt imot hverandre. Den sjuende dagen begynte krigen. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.
30 De som var igjen, flyktet til byen Afek. Men bymuren falt ned over de 27 000 mann som var igjen.Ben-Hadad flyktet også. Han flyktet inn i byen og sprang fra rom til rom.
31 Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er forsonlige. La oss ta sekkestrie om hoftene og legge tau om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.»
32 Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, og da de kom til Israels konge, sa de: «Din tjener Ben-Hadad ber om at du må spare hans liv.» Ahab svarte: «Er han ennå i live? Han er min bror.»
33 Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Da sa Ahab: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.