29 I sju dager lå hærene midt imot hverandre. Den sjuende dagen begynte krigen. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.
30 De som var igjen, flyktet til byen Afek. Men bymuren falt ned over de 27 000 mann som var igjen.Ben-Hadad flyktet også. Han flyktet inn i byen og sprang fra rom til rom.
31 Da sa mennene hans til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er forsonlige. La oss ta sekkestrie om hoftene og legge tau om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.»
32 Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, og da de kom til Israels konge, sa de: «Din tjener Ben-Hadad ber om at du må spare hans liv.» Ahab svarte: «Er han ennå i live? Han er min bror.»
33 Mennene syntes dette var et godt varsel. De tok ham straks på ordet og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Da sa Ahab: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
34 Da sa Ben-Hadad til ham: «De byene som min far tok fra din far, gir jeg deg tilbake. Og du kan anlegge basargater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det vilkåret slipper jeg deg fri.» Så sluttet han en pakt med Ben-Hadad og slapp ham fri.
35 En av profetdisiplene sa på Herrens bud til en av de andre: «Slå til meg!» Men mannen nektet å slå ham.