7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere klart se at denne mannen bare har ondt i sinne. Da han sendte bud til meg etter konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, nektet jeg ham det ikke.»
8 Alle de eldste og hele folket sa da til ham: «Ikke hør på ham, ikke gi etter!»
9 Ahab sa til sendebudene fra Ben-Hadad: «Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, det skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene dro bort og bar svaret fram.
10 Enda en gang sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: «Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden dersom det blir nok støv igjen av Samaria til at folket som følger meg, kan få en håndfull hver.»
11 Israels konge svarte: «Si til ham at den som binder sverdet om seg, ikke må skryte slik den gjør som tar det av seg.»
12 Ben-Hadad fikk denne meldingen mens han og de andre kongene satt og drakk i Sukkot. Han sa da til mennene sine: «Still dere opp!» De stilte seg opp for å storme byen.
13 Da trådte en profet fram for Ahab, kongen i Israel, og sa:«Så sier Herren:Ser du denne store flokken?I dag gir jeg den i dine hender,og du skal vite at jeg er Herren.»